Innkjøpsordningen nedlegges - ny støtteordning oppstår

I statsbudsjettet for 2012 nedlegges den tradisjonelle innkjøpsordningen for plater – dvs. fysiske CDer. Ordningen har eksistert siden 1985, og har forsynt norske biblioteker og noen andre institusjoner med nyutgitte norske fonogrammer, samtidig som den har vært en støtte til ny norsk fonogramproduksjon.

Innkjøpsordningen for fonogrammer nedlegges –hva kommer i stedet?

Umiddelbart virker det kanskje merkelig at det norske produksjonsmiljøet, representert ved bransjeorganisasjonene FONO og IFPI, støtter nedleggelsen av innkjøpsordningen. Dette er fullt forståelig, ettersom det neppe har vært tydelig nok at ordningen erstattes av en ny modell for støtte til produksjon, i form av en direkte publiseringsstøtte til produksjonsmiljøene. Denne modellen vil ha samme effekt som innkjøpsordningen var ment å skulle ha, nemlig både støtte til ny norsk produksjon og publisering/formidling av nye innspillinger. Forskjellen er at den nye modellen vil oppfylle begge formål langt bedre.

Den fysiske innkjøpsordningen har vært evaluert av Norsk Kulturråd, med relativt nedslående resultat: Antall utlån av innkjøpte plater har sunket fra 80.000 til 14.000 på relativt få år. Tilbakemeldingene fra bibliotekene har også vært at utvalget har vært for «sært», med vekt på sjangere og innspillinger uten mange interesserte, på bekostning av bredere musikalske uttrykk med stor etterspørsel i bibliotekene.

I tillegg har publikum som kjent i stor grad gått over til å konsumere musikk via digitale tjenester, som bl.a. iTunes, Wimp og Spotify. Å gå på biblioteket for å låne CDer er blitt en noe utdatert modell for musikkbruk.

Politikere fra forskjellige partier har derfor etterlyst en digital utlånsordning gjennom bibliotekene, som kunne tilby et bredere utvalg, og være mer i tråd men den teknologiske utviklingen på musikkfeltet. FONO og IFPI har da også gjennom flere år bidratt til å beskrive hvordan en slik ordning kunne fungerep, men dette utviklingsarbeidet har tatt lang tid, og hensiktsmessigheten synes mer uklar nå når vi har en rekke velfungerende digitale tjenester som er i stadig utvikling.

I denne situasjonen har regjeringen tatt et kulturpolitisk grep som er både nødvendig og prisverdig: I stedet for å fortsette å bygge på en fysisk innkjøpsordning som er i ferd med å bli utdatert, og i mangel på en fungerende digital løsning, ønsker man å støtte produksjonsmiljøet direkte i form av publiseringsstøtte, som vil være formatuavhengig (utgiverne kan prioritere det format de ønsker å jobbe med – digitalt og/eller fysisk), og være en effektiv støtte til ny produksjon: Det offentlig slipper å betale for en rekke kostnader som er knyttet til formidling av fysiske produkter, som fabrikasjon av CDer, fraktkostnader, administrasjon og distribusjonskostnader. Midlene vil i sin helhet kunne brukes til markedsføring/formidling og publisering av nye innspillinger, og dermed både fremme ny norsk produksjon og formidlingen av denne til publikum.

Ordningen med kvalitetsvurdering av ferdig innspilling vil bli videreført i publiseringsstøtteordningen. Dette sikrer at de utgivelsene som får støtte holder et nødvendig nivå, både kunstnerisk og teknisk/produksjonsmessig. Utover dette vil utgivers evne og ressurser til formidling og synliggjøring bli vektlagt – noe som sikrer at de mest profesjonelle produksjonsmiljøene får tilført midler gjennom ordningen. Dette er særdeles viktig, i en situasjon hvor store deler av produksjonsmiljøet sliter tungt i overgangen fra fysisk til digital distribusjon. Det er en stund igjen til inntektene fra de nye distribusjonsformene erstatter bortfallet av fysisk salg. Publiseringsstøtten vil baseres på nåværende bevilgning til innkjøp. Dette er ikke nok til å sikre en fortsatt bred og kvalitetsmessig produksjon av norske utgivelser, og produksjonsmiljøet forventer at rammene utvides i årene som kommer. Likevel er omleggingen av innkjøpsordningen til publiseringsstøtte et viktig skritt i riktig retning – som fortjener oppslutning fra et samlet musikkfelt.

05-12-11